Språkpolitikk og språkdebatt

Språkpolitikk er mål, tiltak og regler for språket som brukes i et land, en organisasjon, eller en annen virksomhet. Språkpolitikk forbinder nok mange særlig med purisme - å beskytte språket mot utenlandsk påvirkning. En slik språkpolitikk føres blant annet på Island og i Tyskland.

Trolig er engelsk påvirkning også en av de viktigste utfordringene norsk språk står overfor i tiden fremover. Engelsk blir et mer og mer utbredt språk, og norsk (og andre språk) har opplevd et domenetap, serlig innen industrien, men også innen f.eks. høyere utdanning, hvor bøkene og forelesningene er på engelsk.


Det er nok delte meningen om hvordan man bør forholde seg til denne stadig større påvirkningen fra det engelske språket. Men jeg tror nok at det blir vanskeligere og vanskeligere å "verne" det norske språket. Kanskje er det heller ikke nødvendig å verne språket vårt? For det hadde jo gjort kommunikasjon med utenlandske personer mye lettere dersom vi alle snakket engelsk? (Les mer: English as a global language - David Crystal)

Spørsmål og diskusjoner angående språket vekker i stor grad følelser hos de fleste, og engasjementet er som regel ganske stort når det kommer til språklige emner. Dette er nok fordi språket er en viktig del av vår identitet, og at vi fører en sterk tilhørighet til et samfunn bestående av folk med samme språk som oss.

Selv synes jeg det er litt synd at vi ikke får undervisningen på norsk på universitet og høyskole, men utenom det ser jeg i grunn på engelsk innvirkning som en positiv retning å ta.